Trikkehallen på Møhlenpris huser i dag Bergens Tekniske Museum og Bergens Elektriske sporvei som drifter Museumstrikken. Dette praktbygget sto ferdig i 1913. Arkitekt var Schak August Steenberg Bull (1858-1956). Han var født i Årstad og ble arkitektutdannet ved Eidsgenössische Technische Hochschule i Zürich i Sveits. Schak Bull tegnet bl.a. også Troldhaugen og Sjøfarendes Aldershjem. Sporveien holdt til her helt frem til trikken i Bergen ble nedlagt i 1965. Interesseorganisasjonen Bergens Tekniske Museum som ble stiftet i 1974, flyttet inn i hallen i 1990.
Hallen på Møhlenpris avløste trikkehallen i Lyder Sagens gate fra 1897, det året Bergens Elektriske Sporvei ble åpnet. Bergen var da den andre byen i Norden som fikk trikk. Kristiania (Oslo) var først ute i 1894. Trikken og annen bruk av elektrisk strøm var datidens høyteknologi.
Bergen var historisk en tett by der det meste lå i gangavstand. Den første spede begynnelse til kollektivtrafikk var fløttmenn, ofte gamle sjøfolk, som rodde folk over Vågen og andre steder. Mot slutten av 1800 tallet fikk byen dampskipsforbindelse mellom Kaigaten og Fløen, fra Vågen til Sandviken og den legendariske Laksevågsfergen. I 1894 startet «Beffen», Bergens Elektriske Færgeselskap, batteriferger over Vågen. I 1883 åpnet Vossebanen der Solheimsviken stasjon knyttet denne industriforstaden til Bergen. Det første forsøket på kollektivtrafikk i bygatene kom i 1893 med den hestetrukne omnibussen.
I 1895 ga bystyret konsesjon til bygging og drift av elektrisk sporvei i Bergen. Problemer med å reise kapital i Norge førte til at konsesjonen for anlegg og drift ble solgt til det tyske UEG (Union Elektricitäts Gesellschaft). Selskapet Bergens Elektriske Sporvei ble derfor stiftet i Berlin. Anlegget i Bergen ble påbegynt den 26. november 1896 og den offisielle åpningen fant sted allerede den 29. juni 1897.
Trikkelinjene ble gradvis omlagt og utvidet. Nettet hadde sin største utstrekning med fire trikkelinjer rundt 1930. I 1917 ble aksjene i selskapet kjøpt hjem fra Tyskland av skipsreder Wallem og de ble samme år overtatt av Bergen kommune.
Trikkehallen som åpnet i 1913 ble lagt til Møhlenpris som ble innlemmet i Bergen i 1877. På slutten av 1600 tallet drev Jørgen Thormøhlen noen tidligindustrielle virksomheter her. Etter hans konkurs i 1696 ble det meste av dette avviklet og Møhlenpris var med unntak av Forsvarets anlegg på Marineholmen stort sett ubebygd da det ble innlemmet i Bergen.
I Bergensområdet begynte en omfattende industrialisering i andre halvdel av 1800 tallet. Særlig de store mekaniske verkstedene var arealkrevende og flere av dem ble plassert i byens utkanter som Møhlenpris og på Laksevåg og i Solheimsviken, i de daværende omegnskommunene Askøy og Årstad.
Utbyggingen av Møhlenpris skjøt fart etter at Olaf Ryes vei sto ferdig tidlig på 1880-tallet. Bydelen ble regulert med bebyggelse i kvadratur. I 1894 ble Skipsverftet Mjellem og Karlsen ble etablert og det oppsto et stort behov for leiegårder i området. Nær Nygårdsparken kom det leilighetsbygg med høyere standard. I 1899 sto Bergens første idrettsarena, den såkalte Lekeplassen, ferdig på Møhlenpris og i 1912 åpnet Møhlenpris skole.
I 1911 åpnet trikkelinje 3 over Nygårdshøyden til Møhlenpris og to år senere etablerte Sporveiens seg med vognhall, verksted og administrasjon i trikkehallen. Høsten 1918 fikk trikkehallen sporforbindelse gjennom Thormøhlensgate til linje 1 ved Florida.
På Møhlenpris er i dag et gammelt sporveismiljø bevart. På ene siden av trikkehallen der mange hadde sitt arbeid ligger Trikkebyen, et boligkompleks for Sporveiens ansatte som ble påbegynt i 1912. På andre siden av vognhallen gikk sporveisfunksjonærenes barn på Møhlenpris skole. Lengre nede i gaten kunne sporveisfunksjonærenes familier på fritiden drive sport må Møhlenpris idrettsplass.
Bergens Tekniske Museum
Thormøhlens gate 23
Møhlenpris, Bergen
Bergens Tekniske Museum | Personvern | Webdesign av Limedrop