Trikken
Fra kollektivhjertet til glemsel – og tilbake. Trikkehallen på Møhlenpris huser i dag en gjenoppstått trikkelinje, gjenreist av frivillige ildsjeler over tre tiår. Nå ruller trikken igjen – til glede for nye generasjoner.
Da Bergens Tekniske Museum (BTM) i 1990 flyttet inn Trikkehallen på Møhlenpris i 1990 var bygningen rivningstruet. Den planlagte utvidelsen av Puddefjordsbroen med tilhørende nytt gatekryss på Møhlenpris ville medføre rivning av bygninger med mer enn 150 leiligheter. Dette skulle erstattes med nye boliger på tomten til trikkehallen.
Den første viktige oppgaven for det nyetablerte tekniske museum var å stoppe rivningen av hallen. Siden nye boliger på tomten var et av argumentene for å få gjennomført den omstridte rivningen av sentralt plasserte leilighetsbygg i det kommende nye Møhlenpriskrysset, ville ikke Bergen kommune omgjøre vedtaket. BTM anmodet derfor Riksantikvaren om å frede bygget. Dette lyktes og i 1994, og nærmest i siste sekund, kom fredningsvedtaket.
Et teknisk museum i en gammel sporvognshall måtte naturligvis også ha en representativ utstilling av trikker. Da den siste trikkelinjen i Bergen ble nedlagt i 1965, ble alle gjenværende sporvogner, unntatt nr 10 fra 1897, solgt til en skraphandler. Parallelt med å bevare hallen fra ettertiden ble det derfor anskaffet en gammel Oslotrikk, en SS vogn (Siemens Schuckert) fra 1913. I Bergen ble den gitt nummeret 47 og den ble malt opp i Bergens Sporveis gule farge.
Helt uten historisk presedens var ikke dette. I 1941 fikk Bergen Sporvei en lignende vogn fra Oslo, den såkalte Osloprinsessen.
I 1994 ga NSB Bane tillatelse til å kjøre veterantrikk. De første årene kjørte trikken, mest vogn 47 (den nye Osloprinsessen), på den korte strekningen ned til gatekrysset Thormøhlens gate og Wolfsgate. En gang iblant var også den gamle nr. 10 ute og rørte på seg.
Samme år ble Bergens Elektriske Sporvei (BES) stiftet, en forening som innen Bergens Tekniske Museum skulle ivareta trikkens interesser. BES satte seg som mål å gjenskape den gamle trikkelinje 3, som ble nedlagt i 1950, over Nygårdshøyden frem til Engen. To år senere ble søknad om dette sendt til det som i mellomtiden hadde gått fra NSB Bane til Statens Jernbanetilsyn. I 1998 ble dette innvilget med krav om at skinnene måtte legges etter de gamle sportegningene fra 1911. Først i 2004 ble forlengelsen vedtatt av byrådet.
I 1997 kjøpte BES tre motorvogner og tre tilhengere, såkalte Rekowagen, fra Berlin for 1 Deutsche Mark pr stk. Vognene er et toakslet DDR-produkt fra 1969, men teknologisk kunne vognene vært bygd på 1930-tallet. Disse trikkene ga BES en nødvendig utvidelse av vognparken med tanke på fremtidig veterantrikkkjøring.
Linjen ble i 1998 forlenget gjennom Wolfsgate og opp mot hulen. Omtrent 100 meter var oppgravde gamle skinner. Linjen ble fra nå av forlenget og godkjent etappevis. De gamle nedgravde skinnene ble på den videre strekningen erstattet av nye skinner. Kjøreledningen ble dels hengt opp i nyreiste master og dels i de gamle intakte veggrosettene som fortsatt hang på husveggene. På store deler av strekningen fikk vi bare lagt skinner når kommunen utførte annet gravearbeid i gatene.
Arbeidet både ved å forlenge linjen og vedlikehold av vognene er gjort på frivillig basis av entusiaster. En sentral person i dette arbeidet har i alle år vært Atle Ingebrigtsen. Uten ham hadde ikke prosjektet kunne realiseres. Også vognførerne arbeider frivillig og gratis.
Kostnadene til innkjøp av materiell og utstyr er finansiert gjennom gaver og offentlig støtte. Prosjektet har fått støtte av Bergen Kommune, Kulturminnefondet, Vestland Fylkeskommune, Sparebanken Vest, Det Nyttige Selskap, Vestenfjeldske bykreditt og mange, mange andre.
Linjen fra Engen til Møhlenpris ble offisielt åpnet av kulturminister Lubna Jaffery den 28. september 2024. Museumstrikken kjører fast kl 1200 til 1600 i åpningstiden til Bergens Teknisk Museum. I tillegg kan den leies til charterkjøringer.
Smykket i vognparken er gamle vogn nr 10 fra 1897, den eneste bevarte originale Bergenstrikk og en av verdens eldste kjørbare trikker. I 1992 samlet studentene ved Norges Handelshøyskole inn penger for å restaurere vognen. Arbeidet ble utført med støtte av Bergen Sporvei på verkstedet ved Mannsverk. I 1993 ble vognen prøvekjørt på skinner utenfor vognhallen på Møhlenpris. Som følge av flere fusjoner havnet vognen til slutt i TIDE A/S eie. For å få eiendomsrett til vognen ble Stiftelsen Bergens Elektriske Sporvei opprettet i 2012, som forvalter av verdiene.